Lørdag
Vi startet som vanlig fra Esso-stasjonen på Moholt. Været var fra morgenen av litt vekslende, med både litt sol og noen våte dråper. Som vanlig er det mange hardhauser i Trøndelag, så de aller fleste startet med taket av.
Første stopp var en oppsamling når vi ankom Orkanger.
Så dro vi videre i samlet flokk ut til Hitra, der vi stoppet på Fillan. Der ble det bunkring av nødvendig proviant for helgen, og siden det ikke var noen innlagt noen felles lunsj denne dagen så benyttet mange anledningen til en kopp kaffe med en matbit.
Deretter gikk turen videre ut til Frøya. Vi hadde allerede kjørt Hitra-tunellen, og så kom Frøya-tunellen.
En lettelse både for fastboende og turister med tuneller i stedet for overfylte ferger, men det er mange år siden denne lettelsen kom, og faktisk er tunellene nedbetalt så det er gratis å kjøre. På Frøya passerte vi flyplassen der det denne helgen var motor-dag og trangt om plassen, så vi dro videre til Stabben Fort på Titran. Der fikk vi omvisning og en utførlig orientering om Stabben Fort og Titran-ulykken, den største ulykken som noen sinne har rammet norske fiskere.
Stabben fort
Stabben fort er en kystbefestning og krigsminnesmerke ved Titran på Frøya. Anlegget ble igangsatt av de tyske okkupantene våren 1941 og ligger på sørsiden av Titran.
Avdelingen lå under Drontheim west i Trondheim. Mellom 20 og 25 bunkere ble bygget på området, alle bundet sammen ved hjelp av 200 meter med underjordiske ganger gravd ut av krigsfanger i løpet av tre år. Anlegget var en del av Atlanterhavsvollen og bestod av kommandotårn, tre kanonstillinger på Stabben og fire lyttestasjoner på Titran og Skipheia. Hver av kanonene hadde en rekkevidde på 22 km, og kunne med letthet skyte over til Hitra. Det var også poenget med anlegget, å senke skip. I løpet av krigsårene ble en kanon brukt til å avfyre ett skudd en gang, det skal ha vært en uhell. Kanonene er borte, men anlegget der de stod montert består.
Det er etablert et museum i kommandotårnet med flere gjenstander fra stedet, så som krigsutstyr, kart, våpen og andre bevarte gjenstander. Kystmuséet i Sør-Trøndelag organiserer faste omvisninger om sommeren.
Vi takker den våkne 90-åringen Harald Gautvik for et interessant besøk på fortet.
På Titran var det mellom 500 og 600 innbyggere ved inngangen til andre verdenskrig. Like mange tyske militære holdt etter hvert hus på stedet, av og til dobbelt så mange. I tillegg kom vel 2.500 tyske krigsfanger fra østfronten, i hovedsak sovjetiske og serbiske.
De tyske styrkene okkuperte de 15 husstandene på Stabben. Titran opplevde ett bombeangrep under andre verdenskrig, men ingen ble drept eller skadd som en følge av det. Tyskerne forlot Stabben i 1944, men noen få observatører ble fram til 1946.
Ferden gikk så videre til Dyrøy, der de fleste av oss parkerte bilene på fergeleiet, men to tok bilene ombord på fergen som kunne ta 6 biler.
Vi dro ut til Mausundvær, der vi tok inn på overnattingsstedet Mausundgløtt hos Gustav Magne Gjevik og Berit Helene Akseth. Det ble vi godt bevertet med utmerket mat fra havet blant annet med kamskjell og laksepanne.
Ellers så var bekvemmelighetene ganske enkle med overnatting stort sett i 4-manns rom. Vi var så mange at 2 av våre yngre overnattet på hver sin sofa i stuen, mens vår turleder og samboer fikk plass i telt ute på tunet. Heldigvis hadde været bedret seg i løpet av lørdagen.
Utpå kvelden tok noen seg en snartur bort til nabohuset som huset pub’en «Den Muntre Matros».
Søndag
Ferge-avgangen vi siktet oss inn på var ikke før kl. 11:20 søndag formiddag, så det ble en rolig morgen med frokost på Mausundgløtt og en liten sightseeing-tur i nærområdet før vi sjekket ut.
Vertskapet hadde også avtalt at en kar skulle komme med krabbeskjell for å selge til oss, og det benyttet flere seg av.
En fin spasertur over brua og tilbake til fergeleiet, der det også ble tid til litt kaffe og kaker/is på Havna Kafé før vi gikk om bord på ferga.
Ca. en halvtime senere klappet vi til kai på Dyrøy, fant bilene og startet på turen tilbake mot Trondheim i et strålende vær.
På Frøya Motorsportsenter ved flyplassen var det denne dagen drifting på programmet, så vi tok en stopp der for å se litt på det. Selv om det kun var trening og ikke konkurranse var det likevel ingen tvil om at det her var tilstrekkelig av både motorkraft og innsatsvilje, og servicebilen ble sjelden stående lenge i ro.
Etterpå kjørte vi videre til Ansnes Brygger, der det var bestilt lunsj.
Noen hadde valgt kveite, noen ytrefilet, som begge var aldeles utmerket, men det mest imponerende var nok det som kom på bordet til de 4 som hadde valgt «sjømat-kasse»; en solid porsjon ferske reker, blåskjell, sjøkreps og krabbe med tilbehør. Opplevelsen ble enda bedre av at vi fikk sitte i et eget rom med flott utsikt over havet.
Etter lunsj ble turen offisielt avsluttet, og vi takket for laget før vi etter hvert satte kursen hjemover.
Vi takker de som deltok for en flott tur, og takk til Knut B. Rognes for god planlegging og gjennomføring.