Nürburgring Classic 2005
Av: Peer Høvik
Så var det dags igjen! Etter kansellering i 2004 ble det første helg i oktober 2005 arrangert Nürburgring-Classic som oppfølger for tidligere Eifel-Klassik.
Med akseptert påmelding og en avgift på EUR 500 kjørte vi min Porsche 356 C / 1964 via ferje til Hirsthals gjennon Danmark og Tyskland med co-pilot og kjæreste, Anne Møbjerg. Vi ankom Ringen onsdag kveld 250905. Da hadde vi dagen før vært inn om K&W Automobile ved Dortmund for en siste check og oppsetting av bilen før løpene. Som tidligere tok vi inn hos Hildegard, som driver romutleie, snekkerverksted og gård i Nürburg, kloss inn til Ringtraséen, og til den akseptable pris av EUR 42 for dobbeltrom med frokost. Dette er et hyggelig losji som jeg tidligere fikk kontakt med via svenske racingvenner med Kurt Bertilsson i spissen. Etter hvert ankom 25 fans fra vårt naboland, både førere og interesserte.
Torsdagen gikk med til innhenting av div. dokumentasjon og testturer med bilene i omliggende landskap. Dette inkluderte for vår del en hyggelig timestur til Trier, en fascinerende by i et frodig landskap ved Mosel.
Fredag formiddag var det teknisk og administrativ kontroll. Fra kl. 13 til 15 fikk vi første kontakt med Nordschleife på fri trening. Alt fungerte tilfredsstillende med bil og mannskap. Det er en spennende opplevelse å komme inn på Ringen og Nordschleife med sine 21 km og offisielt 73 kurver. Banen går som i ”alpelandskap” med høydeforskjell 300 meter og høyeste punkt ca. 700 o.h. og med opp til 17 graders bakker.Traséen er utfordrende fra overraskende, til dels ”blinde” kurver, med brutalt minkende radius, til bakketopper hvor de raskeste kan ta av i luftige svev.
Mange partier av Nordschleife har geografiske og historiske egennavn. Nevnes skal Flugplatz hvor banen går parallelt med landingsplass for seilfly; Schwedenkreuz, der det sto et minneskors fra da svenskene kriget her på 16-hundretallet; Fuchsröhre etter at en rev forsvant i et dreneringsrør under byggingen i 1925-27; Brunnchen – et populært baneparti for publikum med 11 grader nedover og en spennende S-kombinasjon. Her ligger gjerne fans i campingvogner over helgen. En gjeng vi ble kjent med, blåste i Waldhornet hver gang vi passerte. De oppdaget senere i depotet lekkasje fra et hjullager, fordi verkstedet ikke hadde festet sentermutteren! Den kanskje mest kjente delen er Caracciola-Karusell. Den er en hårnålskurve hvor innersporet er en 270 graders dosert, humpet betongfil. Den var tenkt til drenering, men legenden Caracciola, som vant det første Eifel-Klassik i 1927, hev seg inn i denne delen og ”stakk løypa” for alle som kom etter.
Caracciola-Karusell
Forfulgt i Karusellen
Værforholdene er usikre og uforutsigbare. Vi opplevde på en og samme runde alt fra tørr bane i solskinn på én del, til styrtregn og glatte på en annen.
Nürburgring fikk betegnelsen ”Die grüne Hölle” av Jackie Stewart på 50-tallet. Den gang var banen nemlig omgitt av grønne hekker, som slukte og gjemte de uheldige ekvipasjene, som kom ut av sporet. Siden er sikkerheten satt høyt med skikkelig autovern og tallrike flaggvakter rundt hele banen.
Wet race
Nürburging-Classic går nå over 2 dager og inneholder mange forskjellige løp fra hurtige formel og GT-biler av edel årgang til merkeløp med Cobra, Porsche og Austin Healey, m. fl. Demonstrasjonsløp av antikke traktorer på GP-banen på 4 km. var et morsomt innslag. De fleste løp er rene hastighetsløp, hvorav 300 km med historiske løpsbiler er det heftigste. Det var en sterk underholdning å se mer enn 100 veteransportbiler i samme heat speede rundt på Nordschleife i sterk og ambisiøs konkurranse. I år ble dette vunnet av Chevrolet Corvette med tysk mannskap med et italiensk team i Renault Alpine hakk i hel. Disse hadde skiftet på ledelsen gjennom hele det vel 2 timers lange løpet.
Vi deltok på ADAC Nürburgring-Classic GLP (”Gleichmässigkeitsprüfung). Dette er ikke et løp hvor det gjelder å kjøre raskest, men et ”regularity”-løp, som krever sekundant/co-pilot og stoppeklokker. På 1. og 2. løp lørdag kjøres 4 runder + en ”nedkjølingsrunde” på Nordschleife. Første runde for orientering. På andre runde tas rundetiden. Denne skal så kopieres, helst på 100-dels sekund, på de neste 2 rundene. Deltagerne kan altså sette den farten de ønsker. Vinne gjør det teamet med minst eller ingen differanse mellom de registrerte, tellende rundene.
356-trekløver underveis
Hvordan gikk det med oss? Det var 88 ekvipasjer av alle merker og årganger som startet i heatet på første løp lørdag. Mest spektakulært var den Mercedes S 680, hvormed Caracciola vant åpningsløpet i 1927!
Mercedes S 680
Antall startere var redusert til 71 på finalen søndag med 5 + 1 runder. En del biler var falt ut, mest pga tekniske problem. Dette 3. løpet gikk både på GP-banen og Nordschleife. Det var ”forbausende” lite uhell og skader på løpene. De fleste deltagerne har ”juveler” som alle gjensidig respekterer og ønsker å ta hele med hjem. Vi havnet på 30.plass, noe vi var bra fornøyd med, konkurransen tatt i betraktning. Mange team, der i blant noen av våre svenske kolleger, hadde deltatt i Eifel Klassik mange år tidligere. Det var vanskelig og utfordrende å treffe målstreken på rette sekund, og desto mer imponerende at de beste kom inn og vant med 0 prikker.
I tillegg til løpene var det mange andre opplevelser å ta med: Utstillinger, salgsboder, delesalg og presentasjon av historisk minneverdige biler. Inkludert i startavgiften var egen bistro, der det ble servert mat og drikke av første klasse. Det var samtidig et samligsted for mannskap og gjester, samt for premieutdelinger.
Vi skandinaver hadde om kveldene gjerne felles middag, vekselvis på et av de mange vertshusene i Nürburg, og hvor prat og dagens opplevelser og erfaringer svirret rundt bordene.
Etter en siste kveld kjørte Anne og jeg neste dag til Bonn, hvor jeg kunne friske opp minner fra min studietid der på 60-tallet. Det var beroligende å konstatere at stamkneipa fortsatt var intakt og drevet av samme familie!
Tirsdag var siste etappe Bonn-Kiel, som gikk greitt på ca. 6 timer. I motsetning til andre, hadde vi englevakt og unngikk store køer påAutobahn – selv om vi kjørte på dagtid begge veier. I Kiel bordet vi Color Fantasy, som med elegante omgivelser førte oss hjem til Oslo.
Vi hadde da kjørt ca. 3.000 km og hatt en opplevelsesrik og minnerik hobbyferie.
Det er laget mange fotoreportasjer fra Nordschleife. Det er begrenset hva jeg kan legge inn i denne artikkelen. Jeg vil spesielt anbefale heppypress.de. Der ligger det hundrevis av bilder fra Nürburgring Classic 2005 og mye annet av interesse.
Ellers anbefales å søke på ”ADAC nuerburgring classic 2005” med Google. Der finnes mange hjemmesider, som er verdt et besøk. Andre linker er:
|
nuerburgring.de ssij.nu/eifel2005.htm (Fra sportvognsselskapet i Jönköping – anbefales spesielt!) http://www.nurburgring-videos.com http://www.8200rpm.com/index.php http://www.ring-fans.de/Fotos/fotos.htm http://www.nurburgring.nl/forum/viewforum.php?f=7 www.sdmk2.nl/nordschleife/ns.htm
|
Vil noen ta en tur rundt ringen, kan de ta seg inn på www.renn.tv og laste inn med 40MB forskjellige løp på Nordschleife o.a. og med forskjellige biler.
Som konklusjon vil jeg uttrykke et ønske om at flere norske ville bli med på dette eventyrlige arrangementet, som ville være en fin og sportslig opplevelse både for historisk racere, challengedeltagere og andre interesserte. Vi anbefaler også at førere tar med seg sine bedre halvdeler som co-piloter. Løpene er spennende og kan skape felles interesser og være et fint krydder i tilværelsen.
Nürburgring er krevende og vanskelig, men kan man, som i GLP, legge seg på et rimelig og tilpasset tempo, er ikke kravene uoverkommelige. Vi kjørte ca 20 runder og vel 400 km på Ringen i løpet av helgen og fikk en følelse av at vi etter hvert behersket den - på vårt nivå.
At løpene også er bra som kjøreskole ble kanskje sannssynliggjort med klasseseier på KNA’s autoslalåm i Kongens gate, Oslo, 151005?
Så i 2006: Kom og bli med! Interesserte kan ta kontakt med oss i forhold til event. fellestur og losji.
Hilsen Anne Møbjerg og Peer Høvik
